Opplysningstiden

Stormingen av Bastillen i Paris 1792
under den franske revolusjonen

Opplysningstiden  var preget av troen på fornuft, vitenskap og forandring av samfunnet.

Vitenskapen hadde gjort store fremskritt, som oppdagelsen av at solen, ikke jorden, var midtpunktet i solsystemet. Man begynte å mene at fornuften kunne gi mennesket svar, ikke religiøs tro og gamle tradisjoner.



"Enhver trossetning er latterlig, ulykksalig ; all tvang til å følge en tro er avskyelig. Å påby noen å tro er absurd," skrev den franske opplysningsmannen Voltaire.

Opprøret mot gamle samfunnstradisjoner fikk et klimaks i den franske revolusjonen i 1792.
Idealene for revolusjonen var 'frihet, likhet, brorskap'.

Den mest kjente nordiske forfatteren i perioden var dansk-norske Ludvig Holberg.
Gjennom mange teaterkomedier og en roman satte han spørsmålstegn ved tidens samfunnstradisjoner.

Opplysningsfilosofene trodde at kunnskap var veien til lykke.

I middelalderen hadde kristendommen stor makt over tankelivet i Europa, men etter middelalderen ble man opptatt av å tenke nytt og selvstendig. Allerede i renessansen (ca. 1400 - 1500) begynte folk å tro at det var mulig å finne fram til sannheten om menneskets natur og om verden når man brukte sin egen evne til å tenke. Under barokken som fulgte, ble troen på fornuften igjen overskygget av sterk religiøsitet.
På 1700-tallet, under opplysningstiden, ble troen på fornuften sterk igjen.

Opplysningsidéene var inspirert av nye oppdagelser innen vitenskapen. Innenfor naturvitenskapen finner vi bl.a. på 1600-tallet Galileo Galilei, som hevdet at jorda går rundt sola, og ikke omvendt, og Isaac Newton, som utviklet en teori om gravitasjonskraft.

I Frankrike på 1700-tallet ville folk gjøre opprør mot kirken, religionen og staten. De franske opplysningsfilosofene (bl.a. Voltaire) var opptatt av frihet og menneskeverd, og mente at alle mennesker skulle ha like rettigheter. Idealet var et fornuftig og opplyst menneske, som hadde kjennskap til naturvitenskap, politikk og historie, og som kunne orientere seg i tilværelsen ved hjelp av fornuften.

Den forfatteren i Norge, men også i Danmark, som regnes som mest preget av opplysningstankegangen, er Ludvig Holberg.

I København startet norske studenter i 1772 en litterær klubb som de kalte Det Norske Selskab. Det mest kjente av medlemmene i denne klubben var den humoristiske og vittige dikteren Johan Herman Wessel.

I tekstene til disse studentene kan en ane en gryende nasjonalisme.
Litteraturhistorisk er denne klubben derfor interessant, fordi den peker fram mot nasjonalromantikken i neste århundre.