Johan Herman Wessel ble født i Jonsned nær Vestby i Akershus. Faren var prest. Wessel gikk på Latinskolen i Oslo, og som vanlig var på den tiden reiste han da han var ferdig (1761) til København for å studere videre ved universitetet der.
Han studerte fransk og engelsk, men tok aldri noen eksamen. Han foretrakk en bohemtilværelse hvor han levde fra hånd til munn ved å undervise i språk, skrive avisartikler og ta på seg andre tilfeldige skriveoppdrag.
I 1772 var han med å stifte den litterære klubben Det Norske Selskab. Da hadde han allerede forfattet sitt livs eneste større litterære arbeide, den klassiske parodikomedien Kærlighed uden Strømper.
Den var opprinnelig skrevet som en spøk, ment for opplesning i vennekretsen, men vennene hans oppfordret ham til å få den trykket og sendt til teateret, hvor den ble oppført samme år med stor suksess.
Den er blitt stående som en klassiker i dansk litteratur (han regnes i Danmark som dansk ettersom han bodde hele sitt voksne liv i Danmark). Det som særlig gjør dette stykket så komisk er misforholdet mellom formen og innholdet: formen er høyttravende mens innholdet er helt vanvittig.
«Det Norske Selskab» utgav ialt tre diktsamlinger, og Wessel bidro her med flere dikt som hadde et mer alvorlig innhold, og som var mer i samsvar med tidens stil (Oderne til Søvnen og Nøisomhed i 1775, et lystspill, Lykken bedre end Skoletorget.no Dikt Johan Herman Wessel Norsk Side 2 av 3 «Om Johan Hermann Wessel og Det Norske Selskab» Forstanden, skrevet året etter, og et satirisk drama, Anno 7603 fra Wessels dødsår).
Ingen av disse er imidlertid av samme kvalitet som Wessels hovedverk, og utmerker seg heller ikke i forhold til middelmådige verker av andre diktere på denne tiden. Men utover dette forfattet han i tillegg mange komiske fortellinger som er blitt klassikere blant tidens dansk/norske litteratur.
På Wessels tid ble de hyppig brukt til opplesninger, og bidro til mye almen lystighet. Blant disse diktene kan nevnes Smeden og Bageren, Herremanden, Hundemordet, Gaffelen, Mosters Pølser, Posthuset m.fl. (De to førstnevnte diktene har vi laget egne oppgavesett på.) En av grunnene til at Wessel er blitt stående for ettertiden er, foruten de få litterære perlene han har skrevet, alle beretningene om hans forfatterpersonlighet. Han var vittig, slagferdig og hadde et skarpt hode. Alle kjente til ham.
Han deklamerte gjerne selvskrevne tekster og var alltid rede for spøk og moro. Han var en blanding av geni og bohem, og han levde et temmelig utsvevende liv. Så ble han heller ikke så gammel: han døde i København i 1785.
No hay comentarios:
Publicar un comentario