Barokken

(...) Gud er gud om alle land lå øde / Gud er gud om alle mann var døde (...)

(Petter Dass, salmedikter 1647-1707)

I barokken settes jordelivet i kontrast til evigheten og lyset.

Ordet barokk kommer fra det portugisiske substantivet barroco: ”uregelmessig formet perle”. I kunsten var barokken en periode der vi finner en stil som var pompøs, overlesset og preget av sterke kontraster, gjentakelser, overdrivelser, bilder og symboler.

Nesten all barokk diktning er reilgiøs. I Norge dominerte salmediktningen. Salmer er religiøse sanger som synges i kirken. Døden var et vanlig tema, som i dette utdraget fra salmen Dagen viker og går bort av Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716):

(...)

Slik er jordelivet fatt

Alt går mot den lange natt

Jeg skal blant de dødes tall

sove i den mørke dal. Verden og dens ting forgår

Jeg til herlighet oppstår!

Gud skal ved basuners lyd 

kalle meg til evig fryd!

Barokken på 1600-tallet avløste renessansen på 1500-tallet. Ordet "renessanse" kommer fra latin og betyr "gjenfødelse". Under renessansen ble den antikke kulturen gjenoppdaget. Folk begynte å interessere seg for greske tenkere som hadde levd og skrevet før kristendommen ble til.

Som en del av den nye interessen for oldtidens kunst og litteratur finner vi humanismen. Humanismen satte mennesket, ikke Gud, i sentrum, og brøt med den strenge religiøsiteten på slutten av middelalderen (som sluttet ca. 1500). Humanismen blomstret - etter den religiøse barokken - opp igjen i opplysningstiden.

Det ble skrevet lite i Norge under renessansen, bortsett fra noen historiske bøker.