Senmiddelalder 1300–1550

På 1300-tallet dør det meste av den skriftlige litterære produksjonen ut i Norge. 

Det klassiske skriftspråket forfaller, og det skjer et «tilbakefall» til en muntlig diktning. 

   Karakteristisk for perioden er gjenbruk av litteratur som allerede fantes i bokform. Senmiddelalderen gav også større rom for ren fiksjon, og rene eventyrsagaer ble en dominerende sjanger, men også det helst på Island. 

  Diplomer (som fra først av var skrevet på latin, fra 1100-tallet også på norsk), jordebøker og liturgiske bøker er omtrent det eneste som er bevart av skriftlig materiale fra Norge – og også dette i bare beskjedent omfang. 

  Som et slags punktum for middelalderens norske åndsliv kan vi regne de to første bøkene som ble trykt (i utlandet) til bruk i Norge, 

Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense, utgitt av erkebiskop Erik Valkendorf i 1519.