Samfunn og litteratur
Middelalderen varer fra 500–1500 i Europa.
I dagligspråket brukes ordet «middelaldersk» om noe som er fjernt i tid, og kanskje litt mystisk. I denne perioden brer kristendommen seg utover, og den katolske kirken med paven som øverste leder, får svært stor makt og knytter Europa sammen.
Til Norge kommer kristendommen rundt år 1000, og med den det latinske alfabetet.
Bevart kunst og litteratur fra middelalderen har ofte et religiøst innhold.
To eksempler er Dantes berømte fortelling om en reise til dødsriket, Den guddommelige komedie (Divina Commedia) og hymnen «Stabat Mater Dolorosa.»
I tillegg vokste det frem en ikke-religiøs høvisk litteratur og kunst knyttet til kongehoffene, for eksempel ridderdiktningen.
En kjent ridderroman er kjærlighetshistorien om Tristan og Isolde, som også var den første romanen som ble gjendiktet på norrønt.
I Norge var det kong Håkon Håkonson (1217–1263) som introduserte den høviske litteraturen. I tillegg blir det skrevet lærde tekster om historie, filosofi og vitenskap, og det finnes en mengde teologiske skrifter og oppbyggelig litteratur av mange slag.
Det eksisterte også en rik folkelig kultur.
I Island og Norge utviklet det seg en særegen litteratur, den norrøne litteraturen, som forteller om vikingtiden og om guder og helter fra førkristen tid. Spesielle sjangrer er kongesagaene om de norske kongene og islendingesagaene, som handler om dramatiske og blodige begivenheter i islandske høvdingslekter.
17 kongesagaer er samlet i Heimskringla, som mest sannsynlig er skrevet av Snorre Sturlason (1178–1241).
Dette er en av de viktigste kildene til historisk kunnskap fra den norrøne perioden.
De viktigste typene poesi er eddadikt og skaldekvad, men det finnes også en mengde religiøse dikt, såkalte kristenkvad.
Eddadikt finnes først og fremst i boka Codex Regius av Den eldre Edda. Boka ble funnet på Island på 1600-tallet, men ble skrevet på 1200-tallet, og diktene er trolig mye eldre. Eddadiktene deler vi i gudedikt og heltedikt, etter hva de handler om.
De mest kjente gudediktene er Trymskvida, Voluspå og Håvamål.
Skaldekvadene henter stoff fra skaldens egen tid og handler ofte om store menn og viktige hendelser, men også om kjærlighet og andre sterke følelser.
Mye kunnskap om norrøn lyrikk har vi fra Den yngre Edda, som er en lærebok i skaldediktning, skrevet av Snorre Sturlason.
Men det aller meste av det som er bevart av norrøn litteratur er oversatt eller gjendiktet fra andre europeiske språk. Dette viser at båndene mellom Noreg og Europa var tette.
Språk
Språket som ble brukt i Norge på 1100-, 1200- og 1300-tallet, kaller vi norrønt språk eller gammelnorsk.
Det norrøne talespråket varierte fra by til by og fra bygd til bygd i Norge.
Norrøne dialekter skilte seg fra hverandre, men de norske dialektforskjellene var ikke like store som de er i dag.
Skriftspråket kunne variere mye, både fra landsdel til landsdel og fra skriver til skriver.
En viktig grunn til det var at det ikke fantes grammatikk eller ordbok som en kunne slå opp i for å se hvordan en skulle skrive riktig. Dessuten var det forskjellige regionale skrifttradisjoner, en vestnorsk, en østnorsk og en trøndsk.
Det norrøne språket ble skrevet med både runer og latinske bokstaver.
Det yngre runealfabetet, som hadde 16 tegn, ble brukt fra 700-tallet til ut på 1200-tallet.
Latinsk alfabet ble brukt fra om lag 1050, og utover på 1200-tallet overtok det latinske alfabetet for runealfabetet.
Få kunne lese og skrive.
Bøker var svært dyre, og det var ikke mange som hadde råd til å kjøpe penn, blekk og pergament.
Det var hovedsaklig ved kongens hoff, ved katedralskolene og ved klostrene det var mulig å lære seg lese og skrivekunsten.
En viktig litterær sjanger fra slutten på 1100-tallet er den offentlige brevlitteraturen, de såkalte diplomene, som det ble skrevet tusenvis av til langt ut på 1500-tallet.
I middelalderen fantes det bare én eneste måte å lage flere versjoner av en bok på, nemlig å skrive den av for hånd.
Og da er det ikke sikkert at avskriften ble helt lik originalen. Skriverne kunne rette, forandre eller legge til noe som ikke stod i originalen. Ellers var det vanlig at en forsynte seg av det som andre hadde skrevet, uten at en fortalte hvor en hadde stoffet fra.
Innholdet i tekstene var mer eller mindre et litterært felleseie på denne tiden.
Opp gjennom hundreårene har mange av de norske middelaldertekstene blitt borte ved brann og annen ødeleggelse eller ved gjenbruk som materiale for andre formål.
Grunnen til at så mange middelalderdokument tross alt har blitt bevart til i dag, er at fra 1600-tallet tok lærde og velstående embetsmenn vare på middelaldermanuskriptene. De bandt dem ofte fint inn og tok dem inn i boksamlingene sine. Seinere kom mange av disse manuskriptene inn i offentlige bibliotek og arkiv.
I middelalderen kom det mange språklige lån til Norge fra andre land, samtidig som det ble overført språklig stoff fra Norge til utlandet.
Blant annet kom det en del ord og uttrykk fra gammelengelsk til Norge, og disse ble tatt opp i det gammelnorske eller norrøne språket.
Fra 1200-tallet kom det etter hvert også mange nedertyske lånord inn i det norrøne språket.
Gammelnorske ord og uttrykk ble på den andre siden lånt inn i gammelengelsk. Ellers kom det til mange norrøne stedsnavn i England og Skottland i middelalderen – bl.a. på grunn av flytting, handel og kulturell kontakt.
I middelalderen ble kristendommen etablert for alvor, samtidig som den norrøne kulturen stod sterkt. At Norge nå er preget både av en sterk norrøn og sterk kristen tradisjon, ser vi av personnavneskikken som domineres spesielt av norrøne og kristne (bibelske) personnavn.
Stikkord– Tale- og skriftspråket i Norge er norrønt språk eller gammelnorsk.
– Det yngre runealfabetet blir brukt til ut på 1200-tallet.
– Latinsk skrift blir tatt i bruk fra ca. 1050.
– Latinsk skrift overtar utover på 1200-tallet.
– Bøker var svært dyre.
– Skriveaktiviteten i Norge foregikk hovedsaklig ved kongens hoff, ved domkapitlene, klostrene og hos enkelte stormenn.
– Eneste måten og kopiere en tekst eller en bok på var å skrive den av for hånd.
– Mange middelalderdokumenter er blitt borte på grunn av brann og andre ødeleggelser.
– Fra 1600-tallet tok embetsmenn vare på middelaldertekster. Seinere ble de oppbevart i offentlige bibliotek og arkiv.
– Norrøne ord kom inn i det norske språket og gammelengelske ord kom til Norge.
No hay comentarios:
Publicar un comentario