Grunnleggende punkt om Nørron litteratur

-Sagalitteraturen

• Eddadikt

• Skaldekvad

• Ættesagaer (islendingesagaer)

• Den yngre Edda

• Snorres kongesagaer (Heimskringla)

• Kongespeilet

- Eddadikt (gudedikt og heltedikt)

• Gudedikt handler om de norrøne gudene:

– Voluspå (volvens spådom):
• Beskriver verden og menneskenes opphav.
Menneskene blir onde, jorda går under (ragnarokk) og
en ny jord stiger opp av havet.

– Trymskvida:
• Handler om jotnenes tjuveri av Tors hammer, og
hvordan han får den tilbake.

– Håvamål: (den høyes,Odins; tale)
• Regler for livsførsel og skikk og bruk.

- Heltedikt omhandler gamle fellesgermanske
helter; flere med guddommelig opphav.

• Forskjellen mellom gude- og heltekvad er ikke alltid stor

Kjennetegn ved eddadikt

• Ukjent forfatter
• Inneholder som oftes noe dikteren selv ikke har opplevd
• Fulle av myter og sagn
• Handlingen ikke knyttet til noe bestemt tidsrom, men forteller om gamle dager
• Skrevet i enkel stil og lettfattelig bildespråk
• Versemålet bygger på bokstavrim (allitterasjon)
– ”Betre bør du ber kje i bakkjen enn mannevit mykje”• 

To strofeformer:

– Fornyrdislag : (åtte linjer i hver strofe og to trykktunge stavinger pr. linje) i fortellende dikt
(Voluspå)
– Ljodahott: (seks linjer ) i læredikt (Håvamål)
• Flesteparten av eddadiktene overlevert fra islandsk skinnbok fra 1200-tallet

Skaldekvad

• Handler om historiske hendinger
• forfattet av en skald (diktar)
– ansatt hos en høvding eller konge.
– De fleste skaldekvad retter seg til konger eller høvdinger for å hylle disse.
– Snorre brukte disse i sine kongesoger (Heimskringla).

Kjennetegn ved skaldekvad

• Forfatter (skalden) er kjent
• Handler ofte om noe skalden selv har opplevd
• Fulle av billedspråk og omskrivinger
– heiti og kenninger
• Brukte bokstavrim
• Nedskrevet på 1100- og 1200-tallet
• Mange av kvada må ha levd lenge i muntlig overlevering• 

Kjente skalder:

– Norske: Torbjørn Hornklove (Hafrsfjord), Øyvind
Skaldespille
– Islandske: Egil Skallagrimsson, Tormod Kolbrunarskald
(Stiklestad)

• Typer skaldekvad:

– Dråpa (førstedikt - minst 20 strofer)
– Flokk (litt simplere)
– Nidviser (spottevise)
– KjærlighetsviserÆttesagaene

• Islands nasjonallitteratur nedskrevet på 1200-tallet

– beskriver hendelser som skjedde i Vikingetiden ca. år 850-1000.

• Ættesogen blir gjerne analysert ut fra to teorier:

– Folkkloristisk teori:
• sagaene bygger på muntlig overlevert stoff (historie)

– Litterær teori:
• sagaene er diktning (litteratur)

Kjennetegn ved ættesoger

1• Beskriver et nybygger- og ættesamfunn

2• Samfunnsautoriteten er svak (intet politi, fengselsvesen)

– Ætten er eneste vern

3• Mannsidealer som styrke og handlekraft (vold) blir dyrket

– Blodhevn var første plikt, æren det høyeste mål, men skjebnen kunne ingen unngå

– Kvinner og treller hører vi mindre om

•4 Men kvinner kan stå bak og yppe til strid (Ramnkjell)

5• Strid og konflikt er hovedmotiv

– Blodhevn står sentralt i de fleste sagaer

– Blodhevn var en rett og plikt

– Ære og kjærlighet er ofte årsaker til strid

– Konflikten går ofte mellom to personer eller familier

– Konflikter topper seg gjerne på tinget (Alltinget) (Ramnkjell)

6• Sagafortelleren vil være underholdende

– Vekt på dramatiske hendinger (drap)
– Lite om dagligliv

7• "Vinteren gjekk" (Ramnkjell kap. 8)

8• Sagaene gjør krav på å være objektive (sanne)

– Innledes som regel med heltens ættetavle (ikke Ramnkjell)
– Autoral refererende synsvinkel er vanlig

9• Tankereferat er unntak (Ramnkjell kap.5)
– Personskildringen er ofte indirekte

10• Vi må danne oss et bilde av personen gjennom det han sier og gjør

11• Men det blir også brukt direkte personbeskrivelse (Ramnkjell kap.2, 3 og 16)  

12• Personene er ofte mer typer enn personer

– Hendelser blir tid og stedfestet (Ramnkjell kap. 1)

13• Selvstendige natur- og miljøbeskrivelser er sjeldne

– Forteller ofte flere versjoner av en hendelse

14• Ordknapp fortellerstil (sagastil) (hardkokt sjanger)

– "og det vart hans bane" er et vanlig brukt uttrykk når noen drepes

– men udramatiske hendinger kan beskrives i detalj (Ramnkjell kap. 18)

15• Underdrivelse - en sier gjerne for lite enn for mye (spesielt i dramatiske situasjoner)

– "Godt har kongen fødd meg, ennå er eg feitt rundt hjarterøtene"(Tormod Kolbrunarskalds dødsreplikk)

16• Adjektiv blir sjelden brukt unntatt i direkte personbeskrivelse

– "Han var sjølvrådig og omsynslaus ....mild og blid mot sine eigne.." (Ramnkjell)

17• Setningsbygningen er enkel (paratakse -hovedsetning + hovedsetning)• Komposisjon

– Kronologisk
– Veksler mellom referat og scene (dramatiske opptrinn der den fyndige replikken står sentralt)
– Spenningskurven går ofte langs aksen drap-hevndrapblodig klimaks der helten dør (ikke i Ramnkjell)

18• Frempek

– Drømmer varsler ofte hva som skal skje med helten (Ramnkjell kap. 1 og spesielt Gunnlag Ormstunge)
– Mørkblå klær varsler drap (Ramnkjell)

Den yngre Edda (Snorreedda): (ca.1223)

• Lærebok i skaldskap

Snorres kongesoger Heimskringla (ca. 1220-1235)

• Norske kongesoger fra Halvdan Svart og framtil Kong Sverre.Snorre Sturlason (1178-1241)

Kongsspeilet-Konungs skuggsjå

• En lærebok om hvordan en fra overklassenskal oppføre seg 

• Kongespeilet er skrevet av en anonym forfatter og handler om en samtale mellom far
og sønn.