Romantikken i Norge

Stikkordsoversikt
Historie

Den franske revolusjon i 1789 la et viktig grunnlag
Borgerskapet fikk politisk makt på bekostning av monarkiet og adelen
Liberalismen vokste fram med krav om politisk, økonomisk og kulturell frihet for borgerskapet
Kravet om menings-, tros og ytringsfrihet ble stadig sterkere
Stat og kirke skulle fratas retten til å avgjøre hva den enkelte skulle mene
Adam Smiths teori om økonomisk liberalisme ble toneangivende
Liberalisten kritiserte kraftig merkantilistisk statsregulering, økonomien skulle utvikle seg fritt og styres av markedskreftene.
Staten skulle være enkeltindividets tjener
Nasjonalismen vokste fram mye basert på de samme tankene som preget holdningen til enkeltindividets rett.
Hovedtanken bak nasjonalismen var at et lands grenser skulle følge folkegrensene (jfr. geografi: nasjonalstat)
Nasjonalismen skapte en rik nasjonal litteratur der hovedinteressen var rettet mot landets natur, historie og folkeliv (se: nasjonalromantikk)

I Norge førte den historiske utviklingen til oppløsningen av unionen med Danmark og opprettelsen av Norge som selvstendig stat i 1814.
Grunnloven av 1814 var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 og den franske revolusjonens frihetstanker
Grunnloven av 1814 ble sett på som radikal da stemmeretten ble svært romslig etter datidens forhold
Den nye unionen med Sverige etter 1814 gjorde det svært viktig å understreke Norges stilling som stat
Litteratur og kunst fikk av de ovenfor nevnte årsaker en nasjonsbyggende funksjon
Skriftspråket var fortsatt rent dansk, og dansk kultur dominerte i overklassen
Den nye nasjonalismen krevde at en nasjon måtte ha en egen nasjonal kultur
Wergeland og Aasen hevdet at det var en sammenheng mellom politikk og kultur
Dersom bønder og andre skulle kunne få større politisk makt, måtte de føle seg trygge i sitt eget språk, og de måtte ha sitt eget kulturelle grunnlag å stå på
Følgelig måtte et eget norsk språk og en nasjonal kultur bygges opp!

Romantikken generelt

En reaksjon mot fornuftstenkingen på 1700-tallet (opplysningstiden)
Rousseaus tanker om å vende tilbake til naturen ble sentrale
Industrialisering og sentralisering i en del vest-europeiske land skremte
Liberalisme, individualisme og nasjonalisme appellerte til folk (se historie)
Platons dualistiske verdensbilde muliggjorde det umulige (se: platonisme)
Filosofen og kunstneren (individualisten) satt i sentrumRomantiske særtrekk
Indre sider ved enkeltindividet skulle skildres
Følelser og fantasi skulle ikke styres av logisk resonnement (klassisismen)
Dikteren skulle være visjonær og kunne skildre det uforklarlige gjennom diktningen
Dikteren skulle frigjøres fra vedtatte formelle mønstre for diktningenTo hovedretninger:

1. Den radikale romantikken

Påvirket av engelsk romantikk (Byron, Shelley, Keats, Blake, etc.)
Wergeland den fremste norske radikale romantikeren
Virkelighetsnær interesse for natur, folkeliv og samfunnsforhold - fremoverskuende
Kjempet for folkenes rett til å danne egne nasjoner
Et radikalt forhold til gamle normer for hvorledes diktningen skulle være dvs. utradisjonelle2. Den konservative romantikken
Påvirket av tysk romantikk
Preget av nasjonalsvermeri samt glorifisering av fortiden med dens tro og overtro - bakoverskuende
Welhaven den fremste norske konservative romantikeren

Politisk konservative
Ville holde normene for diktekunsten i hevd, dvs. tradisjonelle Nasjonalromantikken
Det meste av norsk romantikk var sterkt preget av nasjonalromantikk
Høydepunktet kom på slutten av 1840-årene
Interessen for folkekunsten påvirket dikterne
Folkediktningen (spesielt folkevisene) skulle være et mønster for kunstdiktningen
Det som skjedde med norsk folkekunst, historie og språk i disse årene ble kalt "det nasjonale gjennombrudd" (Moltke Moe)
Innsamling av norsk folkediktning kom i gang
Utviklingen av et norsk skriftspråk ble påbegynt
Viktig arbeid ble utført innen historie- og språkforskning
Det var viktig å vise at vi som ung (og ennå ufri) nasjon, hadde en ærerik fortid.
Vi ville vise at vi hadde en egen norsk kultur på lik linje med andre nasjonalstater.

Sentrale norske romantikere
Mauritz Hansen
- ga ut novellen "Luren" i 1819
Henrik A. Bjerregaard
- skrev "Fjeldeventyret" i 1824
Begge de ovennevnte var i hovedsak nasjonalromantikere
- Idealiserte bøndene og livet på landsbygda
Henrik Wergeland (1808-45)
- Meget aktiv i samfunnsdebatten på "patriotenes" side
- Arbeidet for folkeopplysning (årsak: Se 'historie' ovenfor)
- Mot embetsmennene - for bøndene, det radikale og nasjonale
- Hovedmål: Nasjonal selvstendighet
- Radikal romantiker (se ovenfor)
- Stort sett i konflikt med Welhaven
- Men, bror til Camilla (Collett) - som var Welhavens kjæreste!!
Johan Sebastian Welhaven (1808-1873)
- Politisk konservativ på "danomanenes" side
- Var motstander av alt som kunne skape uro i det etablerte samfunnet
- og - følgelig tilhenger av embetsmannstaten
- Så ingen fordeler ved et språklig og kulturelt brudd med Danmark
- Konservativ romantiker (se ovenfor)